Reisebrev fra Julie

Kjære alle,

Vi lever godt her nede, det er lite å klage på, så dette blir et litt kjedelig reisebrev. Reisen ned gikk bra, overraskende bra og alt har ordna seg med hus. Et kjempestort hus jeg egentlig godt kunne tenkt meg å ha hjemme (kanskje minus noen mygg, maur og firfirsler), og hage med skilpadder og klatretrær. De kan det visst være slanger i, men vi har ikke sett noen. Jeg er mer redd for palmegreinene som dundrer ned der med jevne mellomrom. Har til og med kontor/gjesterom og selvfølgelig to bad. Mr. Nation Blessing ordner i hagen og er dessuten strykeansvarlig. Han stryker til og med underbuksene, det er jeg sånn passe bekvem med, og han og tror jeg, men det er visstnok en dyd av nødvendighet for å unngå å få mangofluenes larver inn et visst sted, så vi kniper tenna sammen og kommer oss gjennom det. Akk, det er så hardt så hardt. Joyce ordner i huset, tror ikke akkurat hun sliter livet av seg, men det legger seg utrolige mengder med støv overalt, så hun putler da rundt. Skummelt så fort det går å venne seg til å bare stable oppvasken på benken… Lurer noen ganger på om de syns vi er helt dustete og ler av oss når vi er ute, tipper egentlig det, men de er også utrolig hyggelige og ungene savner dem når de ikke er her i helgen.

Sofie flørter uhemma, for som Jonatan tørt bemerka her en dag; hun ælsker de brune. Hun slenger rundt seg med små gloser hun har plukka opp og de brune elsker henne tilbake. Jonatan er litt mer reservert som vanlig, men han koser seg han og. Det skulle bare mangle egentlig. Dagene går med til bading enten i det relativt store bassenget på området her eller på stranda i bølgene som de digger, spising på restauranter som stort sett har lekeplass, småshopping, utforsking av hagen og området her eller leking med Marius på 5 år som bor på samme området. De løper fritt rundt, det er om mulig enda mer beskytta og greit enn hjemme og dessuten føler de seg kongelige når de sover i myggnettene sine. Vi har hatt litt god tid nå i begynnelsen og det har vært veldig greit tror jeg. Mange småting å ordne, litt uvante mager i tillegg til noe oppspilte barn passer fint med god tid. På onsdag og torsdag skal vi på en kjapp safari i Mikuni-parken, håper det blir suksess og at løvene er på plass og samarbeidsvillige. Har dessuten planer om å komme oss over til Zanzibar i nær fremtid, ingen vits i å spare på godene ☺

Det er ganske kaldt her nå, de mest hardbarka expat’ene fryser og fyrer opp i husene sine på tross av at det er rundt 27 grader. Veldig behagelig vil jeg kalle det. Mye bedre enn sist jeg var her da svetten bare rant hvis jeg så mye som rørte på meg eller enda verre, ble litt oppgitt over noe som gikk treigt eller var vanskelig å forstå. Ikke like svett nå, enten fordi jeg plutselig forstår alt eller fordi det er kaldere. Tror det siste, hadde i alle fall store problemer med både forståelsen og tålmodigheten forrige dagen da jeg skulle søke bostedstillatelse for familien. Det vil si forrige dagene, for man har jo aldri nok papirer med seg til sånne kontorer på første forsøk. Det tror jeg neppe jeg hadde ved andre forsøk neste dag heller, men da fikk jeg i alle fall lov til å levere inn søknaden. Det vil si for meg og ungene. Det ble nemlig stor oppstandelse da de så at jeg hadde ført opp min mann som avhengig av meg. Det var plent umulig for han i luken og tre andre tilkalte å tro på at en frisk mann i sin beste alder skulle følge etter sin kone rundt i verden og dessuten til dels forsørges av henne og attpåtil være hjemme med unger. Plent umulig. Så det bare strøk de. Mens de omtrent lo seg i hjel. Tipper Erik klarer seg med turistvisum, så de kan bare ha det så godt, men det var en vittig seanse det der. Til slutt bare lo vi alle sammen. Av litt ymse grunner. Riktig så lystelig var det.

Jeg har ikke kommet så veldig i gang med jobbing ennå, det har tatt mye tid å få møbler i huset og ting i orden, men nå er jeg i siget. Har akkurat fått ny veileder og det er helt herlig, han har svar på spørsmål jeg har sloss med litt for lenge og virker utrolig grei, så det er lovende. Hvis alt går etter planen kan jeg få testa ut spørreskjemaet jeg har laget (holder på å lage egentlig da) på de første i august. Skal også møte kontaktene mine her denne uka, så det blir spennende. Jeg gleder meg, det er deilig å endelig være på plass, dette har jeg lada opp til en stund for å si det sånn.

For øvrig kan jeg nevne at i dag har vært en stor dag i vårt nye liv. Erik har vunnet en fotballkamp (han spiller to ganger i uka på banen her) og vi har fått vanndispenser levert på døren av en rastamann, og en svinebillig printer og internett – alt på en og samme dag! Alle hjerter gleder seg: Mannen er ganske fornøyd, svett og helt rød av alt støvet. Nettet er utrolig velkomment om enn litt treigt, men vi satser på å oppgradere litt med tiden og det er herlig å slippe å planlegge å gå på den enda mye treigere nettkafeen. Og de svette, tørste små masungene kan gå og hente seg vann selv. Og søle en god del på gulvet for det er gøy å se på. Det går sakte men sikkert den rette veien.

Til sist en liten oppfordring; glem ikke at det er gøy å få mail med oppdateringer på agurknyheter, ferierapporter, sladder og andre viktige ting! Og ha en god sommer ☺

Julie